Skogbehandling

Planlegging av hensyn

  • Kravet til kyllingbiotoper er for en stor del likt for de tre skogshønsartene

  • Kravet til de andre sesongbiotopene er i stor grad forskjellig og lite arealoverlappende

Ved å planlegge hensynene kan man sikre at de blir tatt. Det er for sent å tenke seg om etter at hogsten er utført. Planlegging av hensyn til skogshønsene skal sikre at alle sesongbiotopene er til stede i skogen både på kort og lang sikt.



Ortofoto med skravering der det er fuktig blåbærskog som er viktige kyllingbiotoper.

Bruk skogbruksplanen og ortofoto til å tegne inn viktige sesongbiotoper for alle artene. Ta kontakt med naboer for i fellesskap å planlegge hensyn der f.eks. tiurleiken eller kyllingbiotopene krysser eiendomsgrenser.

Ta kontakt med kommunen for å få innsyn i viltkartet. Viltkartet har oversikt over kjente biotoper.

Gjennomfør planlegging på barmark. Kontakt alltid rådgiver om det skal hogges i nærheten av tiurleik. Da kan man også få en vurdering av om det kan hogges i selve leikområdet uten at det reduserer kvaliteten på leiken.

Levende Skog har i kravpunktet Landskapsplan føringer om at det skal legges vekt på helhetlig planlegging og hensyn til viltbiotoper og spesielt tiurleiker. Hensyn som skal tas etter flere andre kravpunkt i standarden, kan riktig utført bidra til gode sesongbiotoper for skogshønsene.

Prioriter bruk av lukket hogstform i nærheten av tiurleiker og i kyllingbiotoper.

Bind sammen kyllingbiotoper med kantsoner. Lag kantsonene bredere enn minimumskravet for å sikre stabilitet. Utnytt mulighetene til å plassere livsløpstrærne inntil kantsonene. Det vil sikre ekstra bredde og stabilitet og vil gi kort avstand til skjul der det f.eks. er satt igjen gråor som kan brukes av jerpe.

Sumpskogene er vanligvis viktige kyllingbiotoper. Mange av dem henger sammen med kantsoner til myrer og vassdrag. Bruk mulighetene til å lage sammenhengende kyllingbiotoper.


Ungskogpleie og tynning
  • Gjennom ungskogpleie og tynning er det mulig å lage framtidig gode forhold for skogshønsene. Ungskogpleie og tynning har som mål å regulere mellom treslag og regulere tettheten av trærne. I tillegg kan man til en vis grad regulere slik at man fremmer variasjon i høyde på trærne.


    Utført ungskogpleie. Foto: Skogbrukets Kursinstitutt

    Gjennom ungskogpleie og tynning bør man legge forholdene til rette for framtidige gode kyllingbiotoper. På fuktig mark og i kantsoner som tidligere er avvirket bør arbeidet utføres slik at det gir gode forhold for blåbærlyng der det er naturlig.

    Der det er mulig å etablere sammenhengende korridorer med kyllingbiotoper bør man gjennom ungskogpleie og tynning regulere skogen slik at det ved framtidig hogst kan brukes lukket hogstform og naturlig foryngelse.

    Riktig utført ungskogpleie og tynning er bestemmende for framtidig lauvtreinnslag. Det er et mål i Levende Skog-standarden at det skal være minst 10 % lauvtrær i skogen. Jerpa er avhengig av at arbeidet utføres riktig, slik at det til en hver tid finnes biotoper med godt beite og skjulmuligheter.

    Tynnet, yngre furuskog. Foto: SKI

  • Gjennomfør ungskogpleie og tynning før skogen blir for tett og oppkvistet

  • Planlegg hvor det skal tas hensyn, slik at tiltakene gjøres på riktig sted

  • Prioritér å spare furu i furufattige områder. Det er kanskje de framtidige beitefuruene for storfuglen

  • Prioritér å spare or der det kan bli gode jerpebiotoper. Gode jerpebiotoper har begrenset varighet. Det er viktig at det etableres nye.

  • I kantsoner mot myrer og bekker og i sumpskog som har ungskog bør ungskogpleie og tynning gjennomføres slik at det blir gode forhold for blåbærlyngen. Det er til fordel for alle skogshønsene

  • Ved tynning er det viktig å ta vare på busksjikt der det finnes. Særlig er det viktig der man gjennom tynning legger til rette for etablering av nye tiurleiker

Hensyn ved hogst

    Hogst i tiurleikområde
    Tre muligheter:

  • Leiken ligger i glissen furu eller barblandingsskog på låg bonitet. Hogst vil normalt forringe leiken og bør ikke utføres

  • Leiken ligger i skog som etter hver har fått større tetthet av gamle trær som skygger ut buskvegetasjon som gir skjul. Her kan det med fordel gjennomhogges om trærne har stabilitet til å tåle det. For at hogsten skal bli riktig utført, bør planlegging utføres av person med erfaring.

  • Leiken ligger i gammel granskog som ikke kan gjennomhogges uten fare for sammenbrudd. Slik skog bør overholdes fram til sammenbrudd. I mellomtiden bør det gjennom tynning legges til rette nye leiker i nærheten.

    Flere av kravpunktene i Levende Skogstandarden forutsetter at det skal brukes lukket hogstform der det er biologisk og økonomisk mulig. Minst en tredel av skogen bør bestå av eldre skog eller tynnet skog som har inntakt feltsjikt og busksjikt som gir skjul for skogshønsene. Det vil si at det er grønt på bakken og det finnes blåbærlyng og undervegetasjon av f eks. smågran. I fjellskog skal det være minst 50 % eldre skog.

    Prioritér hensyn til kyllingbiotoper og på tiurleiker.

    Det må ikke hogges på eller inn til tiurleiker i perioden fra mars til og med mai.

    Spar store bjørker til orrfugl
    Orrfuglen trenger store bjørker i skogen for å finne næring om vinteren. Livsløpstrær av bjørk som skal settes igjen ved hogst skal bl.a. ivareta dette hensynet. Det er en stor fordel om trærne settes igjen i grupper eller holt.

    Spar oreskog til jerpa
    I gammel oreskog uten eller med få skjulmuligheter kan man med fordel hogge forsiktig slik at f.eks. undertrykt gran kan få utvikle seg til skjul.

    Ta vare på eller etablér nye kyllingbiotoper

    Alle skogshønsartene er avhengige av gode kyllingbiotoper. Utnytt kantsonene til myrer og vassdrag til å lage sammenhengende områder med stort innslag av blåbærlyng. Riktig utformede kantsoner sammen med eldre skog på fuktige vegetasjonstyper er den beste garantien for at skogshønsene skal trives i skogen.